Min historie
Da jeg startet med yoga på Friheim Akademiet, var jeg stiv som en stokk, skeptisk og hadde ufattelig mange blokkeringer i kroppen. Jeg var vant til å bruke kroppen, trene den og presse den. Å stoppe opp og faktisk kjenne etter var langt mer fremmed.
Med ADHD og PTSD kunne det å roe ned, bli værende og kjenne etter koste enormt mye. Jeg oppdaget at det å ligge stille på en yogamatte kunne skape alt annet enn stillhet på innsiden.
Det ble mange timer på matta, yogamassasje og gode samtaler med menneskene rundt meg. Sakte begynte jeg å forstå at kroppen min trengte noe annet enn mer kraft. Den trengte tid og den trengte å erfare trygghet.
Forandringene kom gradvis. Pusten fikk mer plass. En skulder kunne synke. Kroppen hvilte tyngre mot underlaget, og områder som hadde vært låst begynte å gi etter.
Etter hvert forstod jeg at flere av blokkeringene handlet om langt mer enn bevegelighet. Yogaen åpnet døra til emosjonelle sår jeg gjennom mange år hadde holdt på avstand.
Det kom følelser. Mye følelser.
Jeg erfarte noe som har blitt helt grunnleggende for meg: Kroppen slipper ikke nødvendigvis fordi vi ber den om det. For meg måtte tryggheten komme først. Jeg måtte føle meg sett og ivaretatt, få tid og erfare at grensene mine ble respektert.
Det er stor forskjell på å bli bedt om å gi slipp og å være trygg nok til faktisk å gjøre det.
Etter ca 1 år på Friheim startet jeg grunnutdannelsen i 5 Element Yoga. Senere gikk veien videre til Assistert Terapeutisk Yin Yoga, og der falt veldig mye på plass.